Advertisement
Espedalen - Vår vennlige villmark

Get the Flash Player to see this player.
Flash Image Rotator Module by Joomlashack.
Image 1 Title
Image 2 Title
Image 3 Title
Image 4 Title
Image 5 Title

Søk etter

Logg inn





Severdigheter
heidalsmuen.jpg Jotunheimens Forgård
Espedalen ligger i det området som blir omtalt som ”Jotunheimens Forgård” og er dessuten inngangsporten til Jotunheimen fra øst.
Huldreheimen er området mellom Gausdal og Valdres, og har et lett terreng som er ideelt utgangspunkt for turer med barn, et fint område for nybegynnere og andre som liker de rolige turene i fjellet. Huldreheimen ligger i et snøsikkert fjellområde og er godt skjermet for uvær.

I bunnen av dalen ligger Espedalsvatnet, 12 km langt. Der kan det fiskes etter ørret og sik med stang eller garn. Dessuten ligger det mange fine fiskevann i fjellområdene rundt.


svartkjele.jpg Kultur/ Tradisjoner
Kulturlandskapet er en viktig del av miljøet rundt oss – det er selve bakgrunnen for vår menneskelige aktivitet gjennom historia. Kulturlandskapet er et møtepunkt mellom natur og kultur, og det danner flere verdier alt avhengig av vår bakgrunn, vår historie og lokale tradisjoner. Bosetning fra steinalderen og fram til vår nære fortid, gir oss innblikk i historien og danner et bilde på hvordan tradisjonene ble til. Kulturhistorien i Espedalen forteller om dyregraver, jernutvinningsanlegg, flere husmannsplasser og rester etter flere gamle veger gjennom dalen.


dyregrav.jpg Dyregraver
I Espedalen kan du finne spor etter mennesker helt tilbake til steinalderen i form av dyregraver. På den tiden var det ikke fastboende her oppe, men fangstfolk som oppsøkte viltet i perioder da det var mye av det. Det var spesielt elg det ble jaktet etter. Dyregraver ble benyttet som fangstmetode i flere tusen år. I Espedalen er det gjort vel hundre funn av dyregraver, noe som tyder på at elgtrekket var det samme før i tiden, som i dag. Fast bosetting i Espedalen kan likevel spores flere tusen år tilbake.
 

helvete.jpg Geologi - Helvete
I geologisk sammenheng er historien om isavsmeltingen i Dritudalen og Espedalen svært spesiell. Merkene etter istiden har satt sine spor i form av de store jettegrytene i Helvete som er trolig de største i Nord - Europa. Jettegrytene oppsto på slutten av siste istid ved at vann og stein fra issmeltingen roterte i fjellet og lagde store jettegryter, noen er over 50 meter dype og 20-30 meter brede. Den gang hadde Espedalsvatnet utløp sørover til Mjøsa, 8 km sør for Lillehammer. For ca. 9000 år siden brøt elva gjennom ved Kamfossen, 22 km lengre nord. Den renner nå ned i Lågen i Gudbrandsdalen. Den 100 meter dype kløften ”Helvete” fikk navnet sitt fordi den var så vanskelig å passere med hest og slede, da det var gruvedrift i Espedalen. Stien går i skogsterreng, slakt nedover, i siste del av nedstigningen er det satt opp trapper og gelender. Den siste biten ned går på fjellgrunnen og har rekkverk hele veien. Turen anbefales ikke for folk som har vanskeligheter med å gå eller høydeskrekk. Nedstigningen i ” Helvete” foretas på eget ansvar. Åpnet hele sommeren.


botanikk.jpg Botanikk Dritudalen
Dritudalen ligger i Øvre Svatsum i Gausdal kommune er, ca 4 km lang og utgjør overgangen til Espedalen. Dalen er kjent på grunn av sitt store mangfold av sjeldne varmekjære plantearter. Det spesielle med Dritudalens sjeldne plantearter, skyldes at det spenner mellom et fjellmiljø øverst og et låglandsmiljø nederst og med den konsentrasjon av plantearter dette medfører. Variasjonene er store samtidlig som det er kort avstand mellom enger skapt av mennesker til urskogpregede skogspartier.


tiur.jpg Nasjonalpark Ormtjernkampen
Ormtjernkampen i Gausdal Vestfjell er en av Norges minste nasjonalpark på 9 km². Nasjonalparken ble fredet i 1968 og formålet var å vise hvordan granskogen var på Østlandet før øksa gjorde sine innhogg i urskogene, og hvor dyr og planter kan utvikle seg fritt. Skogen ligger over 780 moh, og varierer fra fjellskog til mere lavlandspreg lengre nede. Høyeste punktet i nasjonalparken er Ormtjernkampen (1128 moh).


gruve.jpg Gruvedrift (Nikkel) fra 1846
Fjellene rundt Espedalen består vesentlig av gabbro, men det finnes også en del felter som inneholder kobber og nikkel. Første gang det ble gjort forsøk på gruvedrift i Espedalen var i 1666. Den gangen var det kopper som ble utvunnet, men driften varte ikke i så mange år. I 1846 ble det startet opp med ny gruvedrift. Denne gangen var det nikkel som var det edle metallet. Nikkelverket i Espedalen var det første nikkelverket i Norge. Gruvedriften bidro til stor aktivitet og vekst i Espedalen. På det meste skal det ha vært mellom fem og sju hundre mann i arbeid. Blant kulturminnene i Espedalen er sporene etter gruvedrifta ganske unik. Ved Verksodden kan du se restene av en masovn ( smelteovn) som er bygd opp igjen.


sykkelsti.jpg Sykkelstier rundt Espedalsvatnet
Espedalen byr på en flott natur og de som ønsker å oppleve den på nært hold, har gode muligheter til å gjøre det på sykkel. Nærheten av naturen og kulturlandskapet blir forsterket gjennom en sykkeltur. Rundt Espedalsvatnet er en sykkelsti på ca 25 km under utarbeidelse.


fjellkirke.jpg Fjellkirke, Gravholmen (gammel gravplass)
I nordenden av Espedalsvatnet ligger Gravholmen. Det er nok en av landets minste og særpregede gravplasser. Holmen er skogbevokst og reiser seg ti – femten meter over vannet. Den ble brukt som gravplass den gang det var gruvedrift i området. men blir også brukt i dag for de som har spesiell tilknytning til stedet.  Den ligger vakkert og fredelig til. For å komme over til holmen må man gå over en lang trebru. Espedalen Fjellkirke ligger like ved og ble oppført i 1974 med stor innsats fra espedølene.




Oppsummering
Espedalen med alle sine særegenheter som Dritudalen og dens botanikk, Jettegrytene i Helvete, Ormtjernkampen Nasjonalpark, dyregraver fra tusener av år tilbake, de gamle nikkelgruvene og restene etter gruvedriften ved Verksodden, alt dette kan Espedalen by på i et nokså begrenset område. Dette representerer et særpreget naturområde og har stor opplevelsesverdi for bygdefolk, hytteeierne og turistene i området. Området vil være ideelt til bruk i undervisningssammenheng. Skoleklasser som benytter seg av utflukter i undervisningen, vil ha stort utbytte av en tur i dette området. Her er ” alt i ett” på et lite område. Innen fagene botanikk, geografi, geologi, naturhistorie og kulturhistorie vil området gi elevene ny kunnskap ikke bare i teori, men også i praksis. Stedet er lett tilgjengelig med bil, og det er fine stier som vil gi utflukten en god opplevelse.